• Edge WebTech

Tre sprøyter seinere var både haltingen og smertene borte



Da Ragnhild Uldal kom til Phoenix Helse i januar i fjor, hadde hun haltet lenge. Tre sprøyter seinere var både haltingen og smertene borte.


– Jeg gikk til Jeremy med et kne som hadde vært dårlig i ti år. Da hadde jeg forsøkt forskjellig behandling uten å bli bedre, og på sykehuset sa de vel egentlig rett ut at kneet før eller seinere måtte skiftes. Men det satt langt inne å skulle legge meg under kniven, sier Ragnhild Uldal.


Lyktes med PrP


Hun leste om Phoenix Helse i avisen, og bestemte seg for å bestille en time. Allerede under den første konsultasjonen anbefalte kiropraktor Jeremy Pont PrP-behandling.


– Det gikk bare ei uke, før jeg fikk den første injeksjonen. Da tok de ut blod, sentrifugerte det og sprøytet det inn igjen i kneet. Det var vondt der og da, men fort gjort, og allerede etter kort tid begynte jeg å merke bedring. Jeg fikk to sprøyter til, med to ukers mellomrom, og det var det som skulle til, forteller Ragnhild.


– Det var ikke noen mirakelkur i den forstand at kneet er som det engang var. Jeg får jo ikke kneet til en ungjente igjen. Men jeg er helt kvitt smertene som holdt meg våken om natta. Fra å halte og verke, går jeg nå helt normalt og kan være ute i timesvis med hundene uten å få smerter. Det er fantastisk, rett og slett, sier Ragnhild.


– Jeg går fremdeles til Jeremy for å få behandling, fordi jeg har feilbelastet kroppen i mange år. Ikke minst har det gått utover hoftene at kneet har vært skadet. Men kneet er bra, og han holder resten i sjakk med litt regelmessig justering. Jeg er virkelig fornøyd, sier 64-åringen.




Kneet la begrensninger


Hun var aktiv rytter som ung, og pådro seg en skade som hun mistenker kan ha vært opptakten til problemene. Hesten hun satt på prøvde å kaste henne av, men endte opp med å galoppere sidelengs inn i et bjørketre. Ragnhild fikk kneet imellom hesten og treet, men smertene gikk over og det hemmet henne ikke i ungdommen. Plagene kom først i godt voksen alder.


– Jeg har vært aktiv oppigjennom, og har drevet med brukshund siden tidlig på åttitallet. De innebærer veldig mye gåing, 10.000-15.000 skritt om dagen er helt gjennomsnittlig for meg. På kursdager er jeg fort oppe i 24.000 skritt. Da sier det seg selv at kneet må fungere, sier Ragnhild.


Lå våken med smerter


I 2008 deltok hun i norgesmesterskapet i brukshund og gikk spor med schæferen, da kneet ikke ville mer.


– Jeg gikk to kilometer frem og to kilometer tilbake, og da jeg skulle gå lydighet etterpå var jeg halt. Jeg fikk ikke det beste ut av hunden, kan du si, og det var ikke hundens feil. Siden den gang har jeg slitt skikkelig med kneet. Det var smertefullt å gå, og etterhvert ble det å ille at det var vanskelig å sove om nettene. Skulle jeg ha kurs, og var nødt til å fungere, kunne jeg ta voltaren for å dempe det verste. Men jeg er ikke glad i å bruke medisiner, og var veldig letta da jeg kom til Phoenix og fikk hjelp, sier Ragnhild.


– Ikke bare er de dyktige på det de gjør, men de tar også så godt vare på pasientene sine. På Phoenix Helse føler man seg alltid sett og ivaretatt. Jeg har anbefalt dem til flere jeg kjenner, forteller hun.




Skjønner skepsisen


Skulle det bli behov for mer behandling seinere, vet Ragnhild at klinikken også tilbyr injeksjon av stamceller fra fettvev.


– Det er ikke noe jeg vurderer ennå, ettersom jeg er bortimot smertefri. Men det er godt å vite at det er noe som kan gjøres, om det skulle være behov. Jeg er ikke fremmed for å prøve det, sier Ragnhild.


Som mener det ligger litt i menneskenes natur å være skeptiske til det vi ikke har prøvd.


– Det er vel litt sånn, at vi ofte er tilbakeholdne til det som er nytt. Jeg er ikke noe annerledes der. Men for meg virket dette verdt et forsøk, og jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det. Det er ingen som sier at det virker for alle, men for meg har det betydd en stor forskjell. Jeg er ei av de voksne damene som ikke kan slutte å leke, og nå trenger jeg ikke det. I går sprang jeg rundt i skogen i fire timer, sammen med tre venninner og hundene våre. Det kunne jeg aldri ha klart, hadde det ikke vært for behandlingen, sier Ragnhild.


104 visninger0 kommentarer