Fikk «nye» skuldre med stamceller Etter tredve år bak frisørstolen var Wenches skuldre så ødelagt at hun fryktet hun måtte begynne å se seg om etter et annet yrke. Nå er smertene borte og hun er tilbake i full jobb.
- Kan de overbevise meg, kan de overbevise hvem som helst, sier Wenche Aanonsen Bourke.
Like før nyttår i fjor hadde hun sin første konsultasjon på Phoenix Helse i Lillesand. Da hadde frisøren vært sykmeldt i nesten ett år med betennelse i begge skuldrene.
- Med stamcellebehandling er du smertefri innen mai, sa kiropraktor Jeremy Pont. - Om jeg trodde på ham? Nei, er du gal? Jeg er den fødte skeptiker. Jeg kalte Jeremy for «heksedoktoren borte i Lillesand», og det sier vel sitt, ler hun.
Wenche fikk første behandling i januar. Tre uker seinere var alle smertene borte. I dag, et drøyt halvår seinere, kjenner hun ingenting til skuldrene sine. Verken på jobb eller på fritiden. Verket hver kveld og natt - Det er en helt ny verden.
Som selvstendig næringsdrivende er jeg vant til lange dager og til å pushe meg selv. Det var aldri noe annet alternativ enn å bruke kreftene på jobb, selv om det førte til at jeg ikke hadde noen igjen da jeg kom hjem. Om jeg skulle jobbe om dagen, måtte jeg tåle å verke hele kvelden og natta. Nettene var et styr, jeg måtte rigge meg til for i det hele tatt å få sove og måtte rett og slett planlegge nattesøvnen min, forteller Wenche.
I høst fyller hun 44 år, og vet at hun for lengst er på overtid bak frisørstolen. - Betennelse i skuldrene er typisk i dette yrket. Hos meg begynte det for seks år siden. Jeg kunne ikke lenger løfte tungt, armene dovnet og jeg hadde smerter i leddene når jeg skulle slappe av. Jeg presset meg i to år, helt til det ikke gikk lenger. Da fikk jeg påvist kronisk betennelse i begge skuldrene, forteller Wenche. Ifølge legen var det ingenting å gjøre med det, utover å gå periodevis på betennelsesdempende medisiner og i delvis sykmelding.
- Jeg fikk høre at jeg hadde fem år igjen før jeg måtte vurdere stillingsprosenten min. På Nav begynte de å snakke om karriereskifte, sier hun.
«Heksedoktoren i Lillesand» Mens Wenche gikk i delvis sykmelding, fortalte en av kundene hennes om Phoenix Helse og hjelpen han hadde fått av Jeremy og David. Frisøren var imidlertid ikke enkel å overtale. Så skeptisk var hun til «heksedoktoren i Lillesand» at hun sendte søsteren sin i forveien.
- Da hun ble kvitt sine plager hadde jeg ikke flere argumenter for å la være. Jeg bestilte en time og bestemte meg for å gjøre det de foreslo, forteller hun. På tv-skjermen i venteværelset så Wenche en video om stamcellebehandling. Det var første gang hun hørte om regenerativ behandling. I konsultasjonen med Jeremy kom samtalen raskt inn på akkurat det samme.
- Jeg hadde med meg bilder av skuldrene mine, og Jeremy så raskt at skadene var omfattende. Han mente at jeg var en opplagt kandidat for stamcellebehandling og gikk grundig gjennom mulighetene og behandlingsforløpet. Da han fortalte at jeg kunne bli helt bra, føltes det for godt til å være sant, men jeg hadde ingenting å tape. Kostnaden ved å gjennomføre en slik behandling var dessuten lav sammenlignet med hva det ville koste meg som selvstendig næringsdrivende å ikke kunne jobbe.
Jeg var skeptisk, men samtidig glad for å ha noe å prøve på, forteller hun. Manglet menisk i kneet I tillegg til betennelse i begge skuldrene har Wenche så lenge hun kan huske slitt med vonde knær. Blant annet fikk hun fjernet hele menisken i det ene kneet som femtenåring.
- De siste årene har jeg egentlig bare gått og ventet på at det skulle bli så ille at jeg måtte operere, sier Wenche.
Ettersom hun nå likevel skulle gjennom stamcellebehandling, rådet Jeremy henne til å behandle knærne samtidig. På den måten ville hun spare penger, da mye av det som gjør behandlingen relativt kostbar er utstyret man tar i bruk.
- Gjør hva du vil, bare du kan fikse meg, sa Wenche.
Dermed ble det bestemt. Wenche skulle få stamcellebehandling av både skuldre og knær. Det innebar først uttak og innsetting av stamceller, og deretter to runder med PRP, som forsterker virkningen av de nytilførte cellene. Et par dager hvile Selve inngrepet gikk fort. Stamcellene ble hentet fra fettvevet i magen, og Wenche syntes godt at de kunne ha tatt mer.
- Jeg kjente ingenting da de tok ut fettet av magen, og var bare litt skuffet over at de tok så lite. Stemningen var lett og god, og Jeremy er en mester i å distrahere slik at man glemmer smerten.
Det var vondt akkurat idet de skulle sette stamcellene inn i leddene, men den delen går heldigvis fort, og så er man allerede på bedringens vei, forteller hun. Wenche ble beordret til sofatjeneste et par dager etter behandlingen. Så var hun tilbake i full jobb, og har vært det siden.
- Resultatet er helt fantastisk. Jeg verker ikke lenger, ikke i det hele tatt. Jeg er fremdeles forsiktig, fordi jeg har mye slitasje som bruker tid på å gro, men jeg gjør akkurat hva jeg vil. Jeg løfter, jeg maler og jeg bruker armene hele dagen på jobb uten å ta en eneste smertestillende. Jeg er smertefri, og veldig, veldig glad, sier Wenche.
- Uvirkelig - I kneet hvor jeg har fjernet hele menisken ser man på bildene at det allerede har begynt å gro frem ny menisk. Det er helt uvirkelig og jeg kan ikke forstå det, men jeg er utrolig glad og lettet over at det går an. Jeg trodde ikke det kunne skje, men nå er jeg faktisk like god som før.
For en arbeidsnarkoman som meg er dette det beste som kunne hende. Nå skal jeg i alle fall ikke legge ned saksa, forteller hun. Ettersom Wenche er selvstendig næringsdrivende, kunne hun skrive kostnaden av som forebyggende behandling. Hun er aldri i tvil om hun hadde gjort det samme for en av sine ansatte.
I det hele tatt mener hun at behandlingen er rimelig, sammenlignet med hva tapt arbeidskapasitet ville kostet.
- Det som var i veien med mine skuldre ville betydd inn og ut av sykemelding i mange år. Jeg hadde nok ikke presset meg i samme grad dersom jeg var ansatt og ikke selvstendig næringsdrivende, sier hun.